Flyktninger fra Syria

Syria:

Syria er en republikk i Midtøsten (Sørvest-Asia). Landet grenser til Tyrkia i nord, Irak i øst, Jordan og Israel i sør og Libanon i sørvest, og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Golanhøydene i sør er annektert av Israel. Befolkningen på vel 22 millioner er kulturelt sammensatt: overveiende arabisk og muslimsk, men med flere minoriteter. Offisielt språk er arabisk.

Syria har en rik historie, og var i antikken et politisk og kulturelt sentrum i en region som lenge gikk under samme navn, og med kalifat i Damaskus. Etter selvstendigheten i 1946 har flere kupp ført til manglende stabilitet, og til framvekst av en politistat. Den ble utfordret av et opprør som utviklet seg til en ødeleggende borgerkrig fra 2011. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten-konflikten, og deltatt i flere kriger med Israel, samt spilt en sentral rolle i konflikten i Libanon.

Syria er blant de mest folkerike land i regionen, med vel 22 millioner innbyggere. Befolkningsveksten har gått noe tilbake senere år, og ligger så vidt over 2 % i året. Omtrent en tredel av befolkningen er under 15 år, og drøyt halvparten bor i byer. Syria har tatt imot et stort antall palestinske og irakiske flyktninger, mens mange syrere ble drevet fra sine hjem under krigen 2012; andre er fordrevet fra det okkuperte Golan.

Kulturelt og politisk dominerer den vesentlig arabiske og muslimske befolkningen, dels på bekostning av minoriteter. Vel 90 % av befolkningen er arabere.Kurdere og armenere er de største etniske minoritetene. Flere folkegrupper, som beduinene, er assimilert av arabisk kultur. En av årsakene til krigen 2012 er motsetningene mellom de muslimske gruppene sunnier (dominerende) og alawitter (minoritet).

Les mer om Syrias demografi og Religion i Syria.

 

Historie

Syrias historie knyttes til hele regionen Midtøsten. Den kulturelle innflytelsen fra dagens Syria og hovedstaden Damaskus – holdt for å være verdens lengst befolkede by – strakte seg i oldtiden langt. I antikken ble deler av regionen, som til tider gikk under navnet Syria, dels styrt herfra. Landet var et internasjonalt handelssentrum og et religiøst senter. Syria er historisk mest en geografisk betegnelse, og var ikke en egen statsdannelse.  Tvert imot har Syria gjennom tidene vært underlagt en rekke herskere, inkludert persere, grekere og romere; deler av landet har vært okkupert blant annet av mongoler og korsfarere.

Det moderne Syria ble til som følge av oppgjøret etter første verdenskrig, da det osmanske riket gikk i oppløsning. Frankrike og Storbritannia delte Midtøsten mellom seg, og Syria ble styrt av Frankrike etter mandat fra Folkeforbundet, etter at et kongedømme først var utropt. Britiske og franske styrker inntok Syria under andre verdenskrig, og landet ble formelt erklært selvstendig 1943, og ble det reelt i 1946.

Flere statskupp fulgte etter selvstendigheten, før Hafez al-Assad grep makten i 1970, og med sitt regime skapte politisk stabilitet – til et politisk opprør brøt ut 2011. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten, og deltok i krigene med Israel i 1948, 1956, 1967 og 1973 – og gjennom sin maktutøvelse i Libanon, som inkluderte utplasserte hærstyrker til 2005. Særlig forholdet til Israel har formet nyere syrisk historie. Syria og Egypt inngikk 1958 i en union, til Syria trakk seg ut 1961.

Les mer om Syrias historie og om borgerkrigen i Syria, samt Gassangrep i Syria 2013 og Norge og Syrias kjemiske våpen; videre Fredskonferanse om Syria, Genève, 2014

Økonomi og næringsliv

Syria har olje- og gassforekomster, som i flere år har vært den største inntektskilden, men de er langt mindre enn i mange andre arabiske stater. Landbruk er fortsatt viktig i syrisk økonomi og samfunn, selv om landet også har bygd opp betydelig industri, særlig for produksjon av tekstiler og næringsmidler. sosialisme ble innført som økonomisk politikk i 1963, og staten har spilt en sentral rolle i næringslivet.

Med oppløsningen av Sovjetunionen bortfalt økonomisk støtte og eksporten sank. Dette førte til reformer for å oppmuntre til privat næringsvirksomhet – og til økt samarbeid og samhandel med EU. Reformene ble videreført på 2000-tallet, men opprøret 2011–12 har medført økonomiske tilbakeslag, både i form av krigens kostnader (blant annet materielle ødeleggelser og redusert produksjon) og sanksjoner fra utlandet. Tidligere økonomisk vekst er dermed snudd til forventet nedgang. Gjennom flere tiår med regional konflikt og kriger har Syria investert mye i sitt militærapparat.

Les mer om Økonomi og næringsliv i SyriaJordbruk og fiske i SyriaSamferdsel i Syria og Mynt, mål og vekt i Syria.

Syria har en rik kulturarv med innslag fra flere tidsepoker og influert av flere kulturer, med den arabiske og islamske som de dominerende i nyere tid. Damaskus har i flere hundreår vært et av sentraene for klassisk arabisk kultur. I moderne tid har det politiske styresettet, med begrensninger i blant annet ytringsfrihet, også satt rammer for deler av den kulturelle utfoldelse.

Kulturarv fra flere epoker, som fra gresk og romersk tid, men også eldre, er synlig i form av fortidsminner. Til de best bevarte er tempelruiner og korsfarerborger samt eldre moskeer. På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv finnes blant annet gamlebyen i AleppoBosra og Damaskus, Bel-tempelet i Palmyra og Krak des Chevaliers – den største gjenværende borgen fra korsfarertiden. Deler av kulturarven er ødelagt av krigen 2012.

Les mer om Skole og utdanning i SyriaMassemedier i SyriaSyrias litteraturKunst i Syria og Musikk i Syria.

 

Borgerkrigen i Syria 2011

Borgerkrigen i Syria er forlengelsen og opptrappingen av det folkelige, politiske opprøret mot Baath-regimet vinteren 2011, som var en del av Den arabiske våren. En rekke aktører – både politiske og religiøse; lokalt, regionalt og internasjonalt – engasjerte seg i konflikten, som fra 2012 ble den alvorligste i Midtøsten siden Oktoberkrigen i 1973. Dels utviklet krigen seg til en omfattende humanitær krise som også berørte flere naboland; dels truet den en allerede usikker regional stabilitet, idet både statlige og ikkestatlige aktører engasjerte seg – direkte og indirekte – i krigen. Dette ble spesielt tydelig i 2014, da den jihadistiske gruppen Den islamske stat (IS) rykket militært fram også i Irak, fra baseområder i Syria. Dette førte til at en USA-ledet militær koalisjon i august startet en militær operasjon mot gruppen i Irak (Operation Inherent Resolve), og som i september 2014 ble utvidet med flybombing av mål tilhørende IS og to andre jihadist-grupper – Jabhat al-Nusra og Khorasan – også i Syria

 

Fakta:

  • Over 200000 menneske blitt drept under krigen.
  • 15 million av befolkning i Syria er på flukt, 4 millioner utenfor landegrenser.
  • 97% av Syriske flyktninger befinner seg i Tyrkia, Libanon og Jordan.