Integrering, integrasjon, i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet.
At integrering som begrep er blitt knyttet til innvandrere har sammenheng med den økte innvandringen Norge har opplevd siden 1970-tallet. Samfunnsmessig integrasjon av nye minoriteter har blitt et politisk mål. Det har gitt økt debatt om hva integrasjon innebærer og hvordan det skal foregå.
Samfunnsmessig integrasjon kan imidlertid også gjelde andre grupper, som for eksempel eldre eller funksjonshemmede, og integrasjon kan foregå på mange ulike nivåer i samfunnet.
Integrasjon og innvandring:
Økt grad av kulturelt mangfold, særlig som følge av innvandring, har siden 1970-tallet gitt begrepet «integrasjon» nye og kontroversielle betydninger. På begynnelsen av det 21. århundret vil trolig de fleste forbinde begrepet nettopp med innlemmingen av innvandrere i majoritetssamfunnet.
Innvandring har brakt med seg nye typer spenninger og nye former for sosiale og kulturelle forskjeller. Nye mønster av ulikhet utfordrer etablerte forståelser av samfunnet; av kriteriene for medlemskap, solidaritet, tildeling av rettigheter, nasjonal kultur og av institusjoners relevans under nye forhold.
Den klassiske, sosiologiske definisjonen av «integrasjon» som prosess, der samfunnsdeltakere blir gjort og gjør seg selv til deler av den sosiale helheten, er intuitivt meningsfylt når nykommere skal innlemmes i samfunnet. Men integrasjonsbegrepet brukt i forbindelse med innvandring har budt på store uenigheter, og har avstedkommet en omfattende litteratur på tvers av faggrenser
Forutsetning for velferdsstaten
I moderne velferdsstater har samfunnsmessig integrasjon vært både en forutsetning for, og et resultat av, utviklingsprosessen. Dette gjelder blant annet velferdsstatene som har utviklet seg i Skandinavia i løpet av det siste hundreåret.
Samfunnsmessig integrasjon i Skandinavia handlet først om innlemmingen av arbeiderklassen, og deretter kvinnene, i det fulle samfunnsborgerskapet. Den «nye innvandringen», altså innvandring fra land utenfor OECD, representerer i dag nye integrasjonsoppgaver for nasjonalstaten.
Kunnskap og fakta om integrering av innvandrere i Norge
IMDi ønsker å bidra til at flest mulig har tilgang på kunnskap og fakta om integrering av innvandrere i Norge. I denne artikkelen finner du en samling av publikasjoner vi mener er aktuelle å løfte frem, i lys av terrorhandlingene 22. juli.
Øvrige publikasjoner og ressurser, finnes i vår kunnskapsbase. Ved å sortere på innholdstype og år, kan du sile ut det som er relevant. Listen kan også sorteres etter tema og/eller kronologisk/alfabetisk rekkefølge.
Gjennom 11 artikler fra inviterte medieforskere, redaktører og journalister, har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i sin årsrapport for 2009, sett på medienes fremstilling av innvandrere og integrering.
iFAKTA har utvalgte nøkkeltall, informasjon og begreper om innvandring og integrering.
Utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 30. april 2010.
Inkluderingsutvalgets mandat har vært å vurdere hvordan integreringsarbeidet virker og foreslå forbedringer. De har analysert områder som arbeid, utdanning, demokrati og samfunnsdeltakelse, og har kommet med konkrete forslag på alle disse områdene.
Rapporten handler om hvordan innvandrerne opplever det å leve og bo i Norge.
- Hvilke erfaringer har de med norsk integreringspolitikk?
- Hva legger de i det å være integrert i det norske samfunnet?
I rapporten drøftes også opplevelse av sosial tilhørighet, holdninger til norsk integrerings- og innvandringspolitikk, deltakelse i arbeidslivet, opplevd rasisme og diskriminering og grad av tillit til offentlige kontorer.
Innvandrerbefolkningen i Norge blir stadig bedre integrert. Hovedregelen er: Jo lenger botid, jo bedre integrert. Likevel er det klare forskjeller mellom ulike innvandrergrupper som botid ikke kan forklare.
Denne rapporten viser hvordan det går med samme nasjonalitetsgruppe i mange norske kommuner. På viktige områder, som for eksempel arbeidsledighet og økonomisk selvhjulpenhet, er det svært store variasjoner mellom kommuner for mennesker som kommer fra samme land.
Utvalgets oppgave har vært å analysere velferdsmodellens økonomisk bærekraft, og hvordan velferdsstaten påvirkes av økende migrasjon. Utvalget har drøftet mulige tiltak og strategier for å gjøre velferdsstaten og arbeidslivet mer robust for å takle inn- og utvandring. Tre sentrale politikkområder er vurdert: Innvandringspolitikk, arbeidslivs- og integreringspolitikk og generell velferdspolitikk.
”Integreringsbarometeret 2010, Holdninger til innvandrere, innvandring og integrering” presenterer resultater for den norske befolknings holdninger i 2010 og sammenholder disse med resultatene tilbake til 2005. Årets undersøkelse er som tidligere år gjennomført blant et representativt utvalg av befolkningen.